Andre ting.

The following content is in Norwegian. The video is from the National Veterans conference in 2018, the audio is me talking about my time in Afghanistan with Veteranpodden. Below that it's political writings related to my time in the student democracy at NTNU, this is all just here for archiving, and ease of access.

Meg som snakker om Afghanistan/veteranopplevelsen:

Hvorfor Studentdemokrati?

(Tidligere Utgitt i Under Dusken)

Studentdemokratiet er med på å sette premissene for ditt liv som student på NTNU. Heldigvis.

For vi er heldige. I NTNUs reglement heter det at “alle råd og utvalg skal ha 20% studentrepresentasjon” - det betyr at studentene ved NTNU skal ha en stemme, på alle nivåer. Det betyr også at studentdemokratiet er stort, og rommer et mangfold av politiske retninger, tanker og erfaringer. Det eneste kravet er å være en student som bryr seg om andre studenter - og dem er det heldigvis mange av, som står på i frivillige verv og deltidsstillinger ved siden av studiene.

Det er mange studenter som jobber for å spille NTNU gode. Bedre enn vi noen ganger er. Én ting er å snakke, en annen er å bli lyttet til. For å få til det siste må vi vite hva vi vil si, hvordan og hvorfor. Samtidig er terskelen for å delta i det meste av studentdemokratiet lav. Derfor har vi også noen heltidsstillinger med erfarne, valgte folk som setter sin utdanning på vent, for at din skal bli bedre. Erfarne folk som kan sakene sine, og kan gi noen råd om veien videre.

Ingen skal trenge å stå alene.

Vi blir også hørt. Iblant. Studentenes stemme har tyngde. Universitetet er inneforstått med at studentenes velvære er en god investering. Ikke bare i samfunnets og egen fremtid - men i budsjettet. Vi får penger for studiepoeng. Vi får ikke studiepoeng uten studenter. Vi jobber fortsatt for at gode holdninger om viktigheten av studentenes velvære skal oppleves overalt på NTNU, men grunnmuren er her. Kanskje du vil være med og legge en stein? Eller ihvertfall si noe om hva du mener vi bør bygge?

For det er ikke sånn at én student uten videre kan representere 40000, det de kan representere er det å være student. Student-perspektivet, og alt det innebærer av økonomiske utfordringer, eksamensstress og særegne behov. For å kunne representere og jobbe best mulig for studentene ved NTNU, er vi avhengige av klager, kritikk, ros og tilbakemeldinger. Din mening er noe av det mest verdifulle du kan gi oss.

For noe som virker lite fra eksamenskontorets side - som at man har eksamen på kvelden en dag, og morgenen neste - blir fort veldig stort for studenten som knapt får lagt seg før hun skal opp til eksamen på nytt. Som ikke får roet nervene i mellom. Da spiller ikke NTNU studentene sine gode.

Det jobbes også lenger opp i systemet. Der NTNU har Studenttinget, med Arbeidsutvalget som sin fanebærer, har studentbevegelsen NSO (Norsk Studentorganisasjon). Her samles frivillige fra landets universiteter og jobber sammen for å øke studiestøtten, få flere studentboliger, og bedre forhold for alle landets studenter. Takket være det, får du neste år 3 uker med studiestøtte i juni - der vi i 2016 fikk ingenting. I 2020 er hele juni dekket.

Så hvorfor Studentdemokrati?

Hva med mer penger, mer tid, mer glede, bedre luft, bedre varslingsrutiner, og innflytelsen til å fikse det du vet kan bli bedre. Sammen. Så si ifra, og husk at du har et helt reisverk av frivillige tillitsvalgte rundt deg. Vi er 40000 studenter ved NTNU, du er ikke alene. <3

Styrevalget 2018

"Likestilling, Inkludering & Mangfold, er limet som holder og styrker oss som Universitet. Når vi velger å bruke det." - Philip

Her kan dere se valgdebatt, valgflesk og innspill fra kandidatene til Styrevalget for studentene i 2018. (Utfall: Siri Arnesen og Philip L. Jackson satt i styret fra august 2018, til august 2019, når nye tok over)

Klinikksaken på Psykologisk Institutt, og NTNUs demokratiske vegring.

(Notat, 2019: Det var en glede for meg, å, sommeren før jeg gikk ut av NTNU-styret kunne konstatere at klinikksaken så ut til å være over, og at det lokaldemokratiske vant gjennom med sine ønsker og håp.)

Klinikksaken. Om du har vært på Dragvoll de siste ukene, har du sett bannere og kritt-tegninger av tresko, gjerne sammen med slagordet "redd internklinikkene!" Så hva har det med deg, og universitetsstyret å gjøre? For å svare på det, bør vi gå tilbake til sakens spede begynnelse..

Rektor Bovim: "Universitetene bør ikke drive med helsetjenester"

Kilde: Khrono, Intervju med Gunnar Bovim 02.02.2018

Rektor går hardt ut, og ønsker å gjøre dette til en prinsippsak om hvem som skal, og bør, stå for helsetilbud og behandling av pasienter. Han mener at om internklinikker ved universitetet behandler pasienter, er det i siste instans styret og rektor som sitter med ansvaret dersom noe skulle gå galt. Er det ikke heller de kvalifiserte psykologene som sitter med det? Dersom det er behandling, er det i utgangspunktet liten tvil om at psykologen er behandlingsansvarlig. Når det allikevel er noen spørsmål knyttet til dette, fremmet av Rektor Bovim, må de utredes godt, av jurist - og avklares på en ryddig måte.

Psykologforeningen: “Myndighetene har i en rekke sammenhenger og over lang tid tydeliggjort ansvarsforhold og kompetansekrav i psykisk helsevern. Det er hevet over enhver tvil at psykologer har kompetanse og kvalifikasjoner både til å ha selvstendig ansvar for utredning og behandling av psykiske lidelser og være ledere i psykisk helsevern.“

Kilde: "Faglig ansvarlighet og lederansvar i psykisk Helsevern", Psykologforeningen

Så NTNU skal ikke ta over et behandlingsansvar som bør ligge hos Helseforetaket. Greit nok, men behandler intern-klinikkene samme mennesker som helseforetaket? Vel, de som kommer til behandling her, er mennesker som i utgangspunktet er ganske friske. De vil ikke ha behov for, eller motta, behandling i helsevesenet. Det NTNUs internklinikker tar inn, er personer som har akkuratt så store problemer at studenter som ikke er ferdig utdannet kan håndtere dem. Noe annet ville være både uforsvarlig og unyttig.

Så klinikkene behandler ikke pasienter - hva gjør de da? De forsker, og de utdanner psykologer, så klart! Det er Universitetets oppgave å skape og formidle kunnskap. Det vet vi at internklinikk-systemet gjør på en god måte. Såpass godt at Profesjonsstudenter ved NTNU som har gått løpet gjennom internklinikkene skiller seg ut som spesielt gode, når de kommer ut i den tyngre eksterne praksisen, utenfor universitetet.

Dagens praksis gir svært god anledning for observasjon av en selv og andre i terapeutrollen, tett oppfølging av veileder og anledning til å oppsøke veileder utenom avsatt veiledningstid. Den gir en god forberedelse til ekstern-praksisen, og rom for den nødvendige modningen på veien til å bli en god terapeut.